Slik finner du hjelp til hund og katt

For mange er hunden eller katten et fullverdig medlem av familien. Når du skal på ferie, jobbe lange dager, være syk eller bare trenger litt avlastning, er det ikke likegyldig hvem som tar seg av dyret. Du overlater noe du er glad i til en annen, og det krever tillit. Samtidig er det vanskelig å vite hvem du kan stole på, og hva du bør avtale.

I denne artikkelen får du en guide til å finne hjelp til hund og katt. Vi går gjennom ulike tjenester, hva du bør spørre om, hva du bør fortelle om dyret ditt, hvordan du forbereder det, hva du bør ha avtalt, og hva du gjør hvis noe skjer. Artikkelen er generell veiledning og erstatter ikke råd fra veterinær. Ved sykdom eller skade hos dyret må du alltid kontakte veterinær.

Hvilke tjenester finnes?

Det finnes mange måter å få hjelp på. Hva som passer, avhenger av dyret, behovet og lengden på fraværet.

• Hundelufting: Noen kommer og tar hunden med ut på tur mens du er på jobb, ofte midt på dagen.
• Hundepass hjemme hos deg: Hjelperen kommer til ditt hjem, eller bor der mens du er borte. Passer for dyr som trives best i kjente omgivelser.
• Hundepass hjemme hos hjelperen: Hunden bor hos en privatperson i en periode.
• Hundepensjonat og dagpass: Profesjonelle anlegg med flere hunder, ofte med fast personale og lokaler tilpasset hunder.
• Kattepass: Noen kommer innom én eller flere ganger daglig for å mate, gi vann, rense kattegrus og gi selskap. Eller katten bor hos hjelperen.
• Småkjæledyr og andre dyr: Kaniner, marsvin, fugler, fisk og reptiler trenger også stell, og noen tilbyr det.
• Trening og atferdshjelp: Hundetrener, valpekurs, lydighet, problematferd og trening til konkurranse.
• Stell og pels: Hundefrisør, klipp, bading og negleklipp.
• Transport: Kjøring til veterinær, trening eller pensjonat.
• Veterinærnær hjelp: Dyrepleier eller hjelp ved sykdom. Medisinsk behandling må alltid gjøres av veterinær.

Velg riktig løsning for ditt dyr

Dyr er forskjellige, og noe som fungerer for ett, passer ikke for et annet. Tenk på:

• Personlighet: Er dyret sosialt eller sky? Liker det andre dyr og mennesker? Blir det stresset av endringer?
• Alder og helse: Valper, eldre dyr og dyr med sykdom har spesielle behov.
• Behov for trening og aktivitet: Noen hunder trenger mye aktivitet, andre er rolige.
• Erfaring med å være borte: Har dyret vært bort fra deg før? Hvordan reagerte det?
• Lengden på fraværet: En dag, noen dager eller flere uker?
• Katter trives ofte best hjemme i sine egne omgivelser og blir stresset av flytting. Mange hunder klarer seg godt andre steder, men det avhenger av hunden.

Du kjenner dyret best. Stol på magefølelsen.

Hva bør du se etter hos en hjelper?

En god hjelper er mer enn noen som liker dyr. Se etter:

• Erfaring: Har de hatt eller jobbet med dyr av samme art og type? Har de erfaring med utfordringer som ditt dyr kan ha?
• Kunnskap: Vet de hvordan de leser dyrets kroppsspråk og tegn på stress, sykdom eller smerte?
• Pålitelighet: Svarer de, møter opp, og holder avtaler?
• Åpenhet: Forteller de hvordan dagen vil se ut, og gir de oppdateringer med bilder eller meldinger?
• Trygge rammer: Er hjemmet eller anlegget trygt og rent, med sikre gjerder, og uten farer?
• Forsikring: Har de ansvarsforsikring som dekker skader på dyr i deres varetekt?
• Førstehjelp: Har de kunnskap om førstehjelp til dyr, og vet de hva de skal gjøre hvis noe skjer?
• Referanser: Kan de vise til tidligere kunder?

Hvis du bruker en virksomhet, som pensjonat eller dyrepasserfirma, sjekk at den er registrert, og at det er godkjent av Mattilsynet der det kreves. Dyrehold med flere dyr, for eksempel pensjonater, har egne regler om dyrevelferd, og Mattilsynet fører tilsyn.

Møt hjelperen først

Før du overlater dyret til noen, bør du møte dem. Et forhåndsmøte gir dere alle mulighet til å bli kjent. Gjør dette:

• Møt hjelperen med dyret, gjerne hjemme hos deg eller på et nøytralt sted.
• Se hvordan dyret reagerer på personen, og hvordan personen opptrer med dyret.
• Se hjemmet eller anlegget hvis dyret skal være der.
• Still spørsmål og la hjelperen stille deg spørsmål. Gode hjelpere vil vite mye om dyret.
• Prøv en kort pass før du reiser lenge, for eksempel en dag eller en natt, hvis du kan.

Hvis noe føles feil, vær ærlig med deg selv og velg en annen.

Hva du bør fortelle om dyret

Jo mer hjelperen vet, desto bedre kan de ta vare på dyret. Skriv gjerne en liste eller et ark med:

• Navn, alder, rase og kjønn, og om dyret er kastrert eller sterilisert.
• Mat: type, mengde, tidspunkter og hva dyret ikke tåler. Eventuelle tilskudd.
• Rutiner: tur, lek, hvile og hvor dyret sover.
• Helse: sykdommer, allergier, medisiner med dosering og tidspunkt, tidligere skader og kroniske plager.
• Veterinær: kontaktinformasjon til din faste veterinær og nærmeste vakt, og fullmakt til å oppsøke veterinær om nødvendig.
• Atferd: hva dyret liker og ikke liker, frykt, triggere, hvordan det reagerer på fremmede, barn, andre dyr, støy og lyder.
• Kommandoer, ord og vaner som dyret kjenner.
• Utstyr: sele, bånd, bur, leker, tepper og favorittting.
• Nødkontakter: din egen kontaktinformasjon, og en reservekontakt hvis du ikke er tilgjengelig.
• Id-merking: chip og registrering i Dyreidentitet, og om dyret har id-brikke eller halsbånd med nummer.

Avtal tydelig

Skriv ned det dere blir enige om. Det beskytter både deg, dyret og hjelperen. Ta med:

• Hvilken tjeneste som skal utføres, og hvor ofte, hvor lenge og når.
• Pris, hva som er inkludert, og hvordan og når det betales.
• Hva som skjer hvis dyret blir sykt eller skadet, og hvem som tar beslutninger. Hvor mye du er villig til å bruke på veterinær, og fullmakt til å kontakte veterinær.
• Hvordan du vil ha oppdateringer, for eksempel bilder eller meldinger hver dag.
• Hva som gjelder hvis noe avlyses eller endres, og avbestillingsregler.
• Hva som gjelder for forsikring og ansvar.
• Hva som skjer hvis hjelperen blir syk eller ikke kan gjennomføre oppdraget.
• Nøkler, tilgang og regler for hjemmet, hvis hjelperen skal være hos deg.

Les mer i vår artikkel om hva som bør stå i en skriftlig avtale.

Nøkler og tilgang til hjemmet

Hvis noen skal komme hjem til deg, gjelder de samme rådene som ved andre tjenester: Gi nøkkel eller kode først når du har sjekket og er trygg på personen. Ta vare på verdisaker og private ting. Avtal hva hjelperen kan bruke, hvilke rom som er åpne, og hva de skal gjøre. Bruk gjerne en nøkkelboks eller en kode du kan endre. Fortell naboer eller venner at noen kommer, slik at de ikke blir bekymret.

Forbered dyret

Små forberedelser gjør overgangen lettere for dyret:

• La dyret bli kjent med hjelperen i forveien.
• Pakk det dyret trenger: mat, medisiner, seng, leker og gjenstander som lukter hjem.
• Hold avskjeden rolig og kort. Lang og emosjonell avskjed kan gjøre dyret stresset.
• Sørg for at vaksiner og parasittbehandling er oppdatert, særlig hvis dyret skal være sammen med andre dyr. Pensjonater krever ofte dokumentasjon.
• Sjekk at dyret er id-merket, og at kontaktinformasjonen er oppdatert i registeret.
• Sørg for at dyret er forsikret, og sjekk hva forsikringen dekker.

Pris: hva betaler du for?

Prisene på dyrepass varierer med type tjeneste, sted og lengde. Hundelufting prises ofte per tur, kattepass per besøk, og pensjonat per døgn. Se på:

• Hva som er inkludert: mat, tilsyn, aktivitet, mosjon, bading, medisinering og oppdateringer.
• Tillegg for flere dyr, medisinering, spesielle behov eller helligdager.
• Avbestilling og depositum.
• Hva som skjer med utgifter til veterinær.

Svært lav pris kan bety at det er mange dyr per voksen, kort tid eller lite oppfølging. Spør hvor mange dyr hjelperen passer samtidig, og hvor lenge dyret er alene.

Gode tegn og varselsignaler

Gode tegn:

• Hjelperen stiller mange spørsmål om dyret ditt.
• De er åpne om rutiner, erfaring og eventuelle begrensninger.
• De gir deg oppdateringer og bilder.
• Dyret virker trygt og avslappet sammen med dem.
• De har skriftlige avtaler og forsikring.

Varselsignaler:

• De stiller få spørsmål, eller virker uinteressert i detaljer.
• De lover å passe mange dyr samtidig uten å forklare hvordan.
• De vil ikke at du skal se hvor dyret skal være.
• De unngår å snakke om hva som skjer hvis noe går galt.
• Dyret virker redd eller ukomfortabelt rundt dem.
• De krever kontant betaling uten kvittering.

Hvis noe skjer

Selv med den beste hjelper kan noe skje. Dyret kan bli sykt, rømme eller skade seg. Ha en plan:

• Hjelperen skal ha telefonnummer til deg, en reservekontakt og veterinær.
• Avtal at hjelperen kontakter veterinær ved sykdom eller skade, og ringer deg umiddelbart.
• Ved rømming: Dyr som er id-merket og registrert, er enklere å finne. Meld savnet i Dyreidentitet, kontakt dyrepoliti, veterinærer og dyrehjem, og spre informasjon i nabolaget og på nett.
• Hvis dyret blir skadet på grunn av uaktsomhet, ta bilder, få en veterinærerklæring, dokumenter hendelsen og snakk med hjelperen og eventuelt forsikringsselskapet.

Når du er hjelperen

Hvis du selv tilbyr dyrepass eller dyretjenester, er trygghet og åpenhet det viktigste du kan gi. Ha en tydelig presentasjon med erfaring, bilder av tidligere pass og informasjon om rutiner, for eksempel på nettsiden din eller som vedlegg i samtalen med kunden. Vær ærlig om hva du kan og ikke kan, og ta ikke flere dyr enn du klarer. Hold deg oppdatert på regler for dyrehold og dyrevelferd, og ha forsikring. Gi eierne jevnlige oppdateringer, og ta alltid kontakt hvis noe er uklart.

Slik finner du hjelp på koplr

Skriv en forespørsel med informasjon om dyret, tidsrom og hva du trenger, og oppgi postnummer eller sted. koplr finner bedrifter som passer, og de som tar imot, åpner en samtale med deg. Der kan du stille spørsmål, sende bilder og få et pristilbud. Dere avtaler jobb, pris og betaling direkte. Det er gratis for deg som kunde, og bedriftene betaler per lead, ikke en prosent av jobben. Møt gjerne hjelperen i forkant, og få avtalen skriftlig.

Oppsummert

Dyret ditt fortjener en trygg og kompetent hjelper. Velg løsning etter dyrets behov, og sjekk hjelperens erfaring, forsikring og referanser. Møt dem først, fortell alt som er viktig om dyret, og avtal tydelig om pris, rutiner og hva som skjer ved sykdom. Forbered dyret, hold god kontakt underveis og ha en plan for det uventede. Da kan du reise eller jobbe med ro i sinnet, og vite at dyret har det bra.