Slik velger du vinterjakke, og slik ser du en reell rabatt

Vinterjakker er en av de dyreste klesinvesteringene mange gjør i løpet av et år, og samtidig noe av det du bruker mest. En god jakke holder deg varm i fem til ti år. En dårlig jakke er for varm på bussen, for kald på tur og havner bakerst i skapet etter en sesong. Derfor lønner det seg å bruke litt tid på valget før du trykker på kjøp.

I denne guiden går vi gjennom det som faktisk avgjør om jakka passer for deg: fyll, plagg under, vanntetthet, passform og detaljer. Til slutt får du en enkel metode for å vurdere om en rabatt er reell, slik at du ikke betaler for en rabatt som egentlig ikke finnes.

Start med hvor du skal bruke jakka

Det første spørsmålet er ikke merke eller farge, men bruk. En jakke som skal brukes til korte turer mellom bil, kontor og butikk skal ikke være den samme som en jakke til skogsturer ved minus femten. Tenk gjennom disse tre situasjonene:

• Hverdag i by. Du står stille på holdeplassen, går korte strekk og er ofte innendørs. Du trenger vindtetthet og varme, men ikke teknisk utstyr. Lengden på jakka betyr mer enn vekten.
• Aktiv tur. Du går eller står på ski og svetter. Da trenger du en jakke som slipper fukt ut, ikke bare holder varmen inne. Her er lag på lag viktigere enn én tykk jakke.
• Kaldt og stille. Du står i ro i kulden, for eksempel på tribune, ved isfiske eller med barnevogn. Da trenger du mest mulig isolasjon, og en lang, tykk jakke gir mer enn en teknisk skalljakke.

De fleste kjøper jakke til en blanding. Velg da etter den situasjonen som er mest krevende og som du faktisk opplever ofte, ikke den som skjer en gang i året.

Dun eller syntetisk fyll

Fyllet er det som gjør jakka varm. De to vanligste typene er dun og syntetisk isolasjon, og de har helt ulike styrker.

Dun er det letteste og mest kompakte du kan få for varmen. Dunjakker pakker seg små og varer lenge hvis de pleies riktig. Kvaliteten oppgis ofte som fyllkraft, med tall som 600, 700 eller 800. Høyere tall betyr at samme vekt dun isolerer bedre, og at jakka kan bli lettere for samme varme. Ulempen er at vått dun mister mye av isolasjonen og tørker langsomt. Dun er derfor best i kaldt og tørt vær.

Syntetisk isolasjon er tyngre og tar mer plass, men holder bedre på varmen når den blir fuktig, og tåler vask og røff behandling lettere. Den er ofte billigere. For norsk vinter med både sludd og kulde er syntetisk et trygt valg, særlig hvis du ikke er sikker på hvordan du kommer til å bruke jakka.

Mange jakker kombinerer de to: dun i kroppen og syntetisk i skuldre eller hette, der fuktigheten kommer først. Det er en fornuftig løsning hvis du vil ha begge fordelene.

Vanntett, vannavstøtende eller vindtett

Her blir ordene fort forvirrende. En jakke kan være tre ulike ting:

• Vannavstøtende betyr at stoffet har en behandling som får vann til å perle av. Det holder mot lett regn og snø en stund, men ikke i timevis.
• Vanntett betyr at jakka har en membran og tettede sømmer. Vanntettheten oppgis ofte i millimeter vannsøyle. Ti tusen millimeter regnes som godt nok for vanlig regn, mens høyere tall gir mer tåleevne ved langvarig og kraftig regn.
• Vindtett betyr at luft ikke trekker gjennom stoffet. Det er ofte viktigere for varmefølelsen enn vanntetthet.

For en vinterjakke som skal brukes i by, er vannavstøtende og vindtett vanligvis nok. Skal du ut i våt snø og sludd, bør du velge vanntett. Husk at membran gir mindre pusteevne, så en helt tett jakke kan føles klam hvis du går fort. Pusteevne oppgis ofte i gram vanndamp per kvadratmeter per døgn, og høyere tall er bedre for deg som svetter.

Lag på lag er smartere enn én tykk jakke

En erfaren turgåer kjøper sjelden en eneste svær jakke. Hun bygger varme med lag: ullundertøy eller et tynt, fuktledende underlag nærmest kroppen, en fleece eller tynn dunjakke i midten og et ytterlag som stopper vind og nedbør. Fordelen er at du kan justere. Blir du varm, tar du av midtlaget. Blir du kald, tar du det på.

Hvis du kjøper jakke som skal fungere sammen med lag under, må du passe på at den er romslig nok i overarm og bryst. Prøv den med den tykkeste genseren du tenker å bruke. En jakke som sitter stramt over genseren, isolerer dårligere, fordi presset trykker luften ut av fyllet.

Passform og lengde

En vinterjakke skal sitte slik at du kan løfte armene over hodet uten at jakka trekkes opp, og slik at ermene dekker håndleddet også når du strekker deg. Sjekk disse punktene:

• Lengde på ryggen. En jakke som slutter ved midjen, slipper inn kald luft når du bøyer deg eller sitter. Lengre jakker, helt ned over baken, er varmere i hverdagen.
• Hette. Velg hette med justering og helst tråd i kanten, slik at den holder formen i vind. Avtakbar pelskant er pent, men ofte upraktisk, og mange foretrekker en fast hette som er lett å justere.
• Glidelås og vindkant. Dobbel glidelås og en vindkant bak lynlåsen gjør mye for varmen. Lommer med glidelås er tryggere enn åpne lommer når du bruker hansker.
• Mansjetter og linning. Strikk, borrelås eller justerbar snor i linningen holder kulden ute.

Størrelse når du handler på nett

Størrelser varierer mellom merker. Se alltid på målene i størrelsestabellen, ikke bare på bokstavene. Mål bryst, midje og overarm på en jakke som passer deg i dag, og sammenlign. Les også anmeldelser der kunder skriver om jakka er stor eller liten i størrelsen. Hvis du er mellom to størrelser, velg den største så lenge du skal ha lag under.

Husk at du som regel har rett til å angre kjøp gjort på nett. Vilkårene for retur, og hvem som betaler returfrakten, er forskjellig fra butikk til butikk, så les dem før du bestiller. Les mer om hva som gjelder i guiden om å sammenligne priser.

Slik ser du om en rabatt faktisk er bra

Rabatter på vinterjakker er vanlige, særlig tidlig på høsten, etter jul og mot slutten av sesongen. Men prosenten alene sier lite. Gjør dette før du bestemmer deg:

1. Se på totalprisen. Legg til frakt. En jakke til 899 kroner med 99 kroner i frakt koster 998 kroner, mens en jakke til 949 kroner med fri frakt er faktisk billigere.
2. Vær skeptisk til førprisen. Førprisen er prisen butikken oppgir at varen kostet før. Den skal være reell, men det er ikke alltid lett å se. Sjekk om samme jakke koster omtrent det samme hos andre butikker. Hvis alle selger den til 1 500 kroner, men én butikk viser «tidligere 3 000», er det sannsynligvis ikke et ekte prisfall.
3. Se på modellåret. Eldre modeller selges billigere og er ofte like gode. En jakke fra forrige sesong kan være det klokeste kjøpet.
4. Sjekk farge og størrelse. Rabatten gjelder ofte bare noen få størrelser eller farger. Pass på at du ikke velger en størrelse som egentlig er litt feil bare fordi den er nedsatt.
5. Les vilkårene for retur. Noen butikker har strengere returregler på nedsatte varer. Det skal stå tydelig.

Pleie så jakka varer

En god jakke kan vare lenge hvis du tar vare på den. Dunjakker vaskes på lav temperatur med egen dunsåpe, og tørkes i tørketrommel med noen tennisballer slik at dunet løsner opp. Syntetiske jakker tåler vanligvis vask på 30 grader. Impregneringen på vannavstøtende jakker slites, og kan fornyes med impregneringsmiddel til tekstil. Følg alltid vaskeanvisningen på lappen i jakka.

Flere merker har gått bort fra fluorholdige impregneringer av miljøhensyn. Slike jakker kalles ofte fluorfrie eller PFC-frie, og de må gjerne fornyes litt oftere. Det er en liten pris å betale hvis du vil unngå fluorstoffer.

Vanlige feil når folk kjøper vinterjakke

Mange gjør de samme feilene hver høst. Den vanligste er å kjøpe på utseende alene og oppdage først i desember at jakka er for kort eller for tynn. En annen er å velge den varmeste jakka som finnes, selv om man bare går korte turer. Da blir man svett på bussen og kald når man tar den av. Den tredje er å glemme lagene under. En jakke som er perfekt over en t-skjorte i butikken, kan være altfor trang over ull og fleece.

Flere velger også bort lommer og detaljer som gir mest i hverdagen: en innerlomme til telefonen som holder batteriet varmt, lommer som er store nok til votter, og en glidelås som er enkel å bruke med hansker på. Et lite tips er å stå foran speilet i butikken eller hjemme, løfte armene, bøye deg og sette deg ned med jakka på. Hvis noe strammer eller trekker opp, kommer det til å irritere deg hver dag.

Spørsmål du kan stille selgeren

Er du i en fysisk butikk, eller skriver til en nettbutikk, kan du spørre om disse tingene. Hvilken temperatur er jakka laget for, og hva slags aktivitet? Hva er fyllet laget av, og hvor mye veier jakka? Er den vanntett, eller bare vannavstøtende? Kan den vaskes i maskin? Finnes det reservedeler som ekstra hette eller glidelås? Seriøse selgere svarer konkret, og et uklart svar er et signal om at du bør se deg om etter en annen jakke.

Oppsummert

Velg vinterjakke ut fra hva du faktisk skal gjøre i den. Dun er best for varme per vekt i tørt vær, syntetisk er tryggere i fuktig norsk vinter. Vindtett er ofte viktigere enn vanntett i hverdagen, og lag under gjør jakka mer fleksibel. Test passformen med tykk genser, og se på totalprisen med frakt når du sammenligner priser. Gode jakker finnes både til full pris og på salg, og den beste er den du faktisk tar på deg hver dag.