Slik velger du løpesko og turutstyr uten å bruke for mye penger

Sportsutstyr er en bransje der det er lett å bruke for mye penger. Reklamen lover mer fart, mer komfort og mer varme, og prisene kan være høye. Samtidig er det en bransje der rabattene er store, og der mye utstyr er helt likt fra år til år. Hvis du vet hva du trenger, kan du få godt utstyr uten å betale fullpris.

Denne guiden tar for seg tre ting folk ofte kjøper: løpesko, turklær og ryggsekk. Vi ser på hva som faktisk betyr noe, hva du kan hoppe over og hvordan du vurderer en rabatt.

Løpesko: passform går foran alt

Den beste løpeskoen er den som passer foten din. Det høres enkelt ut, men det er her flest gjør feil. En sko som er topp for din venn, kan gi deg gnagsår eller smerter. Tenk gjennom disse tingene:

• Lengde. Det bør være omtrent en tommelbredde mellom lengste tå og tuppen av skoen. Foten svulmer under løping, og tærne trenger plass.
• Bredde. Skoen skal sitte godt rundt hælen og midtfoten, men gi tærne rom til å spre seg. Mange merker har brede varianter.
• Hæl. Hælen skal ikke gli opp og ned. Det gir blemmer.
• Tid på dagen. Prøv sko på ettermiddagen eller kvelden, da foten er størst.

Handler du på nett, bør du kjenne størrelsen din i det merket fra før, eller velge en butikk med enkel retur. Les anmeldelser, og se etter kommentarer om «liten i størrelsen» eller «smal i leisten». Det er ofte det som avgjør.

Dempning, sålens fall og type underlag

Løpesko skilles gjerne etter hvor mye dempning de har og hvor stor høydeforskjell det er mellom hæl og tå, ofte kalt fall eller drop. Mye dempning gir en myk og skånsom følelse og passer for lange turer og tyngre løpere. Mindre dempning gir mer kontakt med underlaget og passer for raske økter. Det finnes ikke et fasitsvar. Det viktigste er hva som føles godt for deg over tid.

Underlaget betyr mye. For asfalt og grusvei velger du vanlige veisko. For skogsstier, terreng og vått føre trenger du terrengsko med grovere såle som gir grep. Skal du løpe mye i vått vær, kan vanntette sko med membran være praktiske, men de varmer mer og tørker langsommere hvis vann først kommer inn. Mange foretrekker vanlige sko som tørker raskt.

Pass på ikke å gå for ofte i gamle sko. Dempingen slites, og de fleste løpesko bør byttes etter omtrent fem til åtte hundre kilometer. Har du vondt i knær, legger eller fotsåle, er det verdt å teste om det har sammenheng med slitte sko.

Sko du kan kjøpe billig

Løpesko får nye modeller hvert år, og forrige modell selges ofte med stor rabatt. Forskjellen mellom årets og fjorårets modell er som regel liten, så her kan du spare mye. Hvis du allerede vet hvilken sko som passer deg, er forrige årsmodell et godt kjøp. Passer den ikke helt, er den ikke noe godt kjøp uansett pris.

Turklær: bygg lag på lag

På tur holder det sjelden med én jakke. Du varmes opp, svetter, hviler og blir kald igjen. Derfor bygger du klærne i tre lag:

1. Innerlag. Ullundertøy eller et syntetisk, fuktledende plagg. Dette tar fuktighet bort fra huden og holder deg varm selv når du svetter. Unngå bomull, som holder på fukt og blir kald.
2. Mellomlag. Fleece, tynn ullgenser eller lett dunjakke. Dette laget isolerer og kan tas av og på etter hvor varm du er.
3. Ytterlag. Vind- og regntett jakke og bukse. Ytterlaget skal stoppe vær, men også slippe ut fukt. Jakke med membran er best i regn og våt snø, mens en tynn vindjakke ofte er nok i tørt vær.

Se også guiden om vinterjakker for mer om fyll, passform og vanntetthet.

Til sommertur holder ofte et tynt innerlag og en lett regnjakke i sekken. Til vintertur trenger du i tillegg varm lue, votter og eventuelt en ekstra tykk jakke til pauser. Det vanligste er å pakke for lite varme til hvilen, siden du blir kald raskt når du stopper.

Ryggsekk: størrelse og passform

Ryggsekker oppgis i liter. For dagsturer holder tjue til tretti liter. For helgeturer med overnatting trenger du omtrent førti til femti liter, og for lengre turer seksti liter eller mer. Velg ikke større enn du trenger, for en stor sekk fylles ofte med unødvendig vekt.

Passformen er viktigere enn merket. Ryggen på sekken bør tilpasses lengden på ryggen din, ikke høyden din. Hoftebelte bør sitte på hoftekammen, slik at hoftene bærer mesteparten av vekten og ikke skuldrene. Brystreim holder skulderstroppene på plass. Prøv sekken med vekt i, helst ti til femten kilo, og gå rundt med den noen minutter. Handler du på nett, finnes det mange guider som viser hvordan du måler ryggen.

Sjekk også detaljer som lommer i sidene for vannflaske, regntrekk eller vanntett innerpose, og hvor enkelt det er å komme til tingene i bunnen. Disse små tingene betyr mye når du er ute i flere timer.

Slik vurderer du rabatter på sportsutstyr

Sportsbutikker har mange kampanjer, og prosentene kan være høye. Dette sjekker du:

• Totalprisen. Legg til frakt. Sportsutstyr kan være tungt og voluminøst, og frakt varierer mye. Noen butikker har fri frakt, andre tar flere hundre kroner for store pakker.
• Førprisen. Se om samme produkt koster omtrent det samme hos andre. Hvis én butikk viser «før 2 000, nå 1 000», og alle andre selger det til 1 100, er rabatten mindre imponerende enn den ser ut.
• Modellåret. Eldre modeller er billigere og ofte like gode.
• Størrelse og farge. Nedsatte varer har ofte få størrelser igjen. Ikke kjøp en størrelse som ikke passer bare fordi den er billig.
• Retur. Les vilkårene. Retur av sko og klær er vanligvis mulig i fjorten dager, men hvem som betaler returfrakten, varierer.

Du finner flere råd om dette i guiden om å sammenligne priser.

Slik tar du vare på utstyret

Utstyr varer lenger når du steller det. Skyll av gjørme og salt etter turen. Løpesko tørkes ved romtemperatur, ikke på varmeovn, og fylles gjerne med avispapir. Vask turklær etter anvisningen, og unngå tøymykner på teknisk tøy, siden det legger seg som en hinne som reduserer pusteevnen. Impregner jakker når vannet slutter å perle. Rens ryggsekken for sand og smuler, og la den tørke åpen før den settes bort.

Er det verdt å kjøpe dyrt?

Noen ganger, men ikke alltid. Dyrt utstyr kan være lettere, tåle mer og vare lenger, men for de fleste trenger du ikke det beste. Bruker du utstyret et par ganger i måneden, holder det med et solid mellomsegment. Bruker du det flere ganger i uken, eller i krevende vær, lønner det seg å velge bedre kvalitet på det som betyr mest: skoene, ytterjakka og undertøyet. Spar heller på tilbehøret.

Et godt råd er å kjøpe utstyr etter hvert som behovet viser seg. Mange kjøper full utrustning til en ny hobby og oppdager at de bare bruker halvparten. Begynn med det enkle, og oppgrader når du vet hva du savner.

Sokker, lue og små ting som gjør forskjellen

Sokkene får mindre oppmerksomhet enn skoene, men de bestemmer om du får gnagsår. Velg sokker i ull eller syntetisk blanding uten tykke sømmer, og unngå ren bomull. Til lengre turer lønner det seg å ha et ekstra par i sekken. Lue og votter veier nesten ingenting, men gjør en kald dag til en god dag. Reflekser eller refleksvest er viktig hvis du løper når det er mørkt, og pannelykt gir deg frie hender og godt lys på stien. Det er smått, men billig og nyttig.

Når bør du bytte ut utstyret?

Slitt utstyr er ikke bare ubehagelig, men kan også være risikabelt. Byttes løpesko for sent, øker belastningen på ledd og muskler. Jakker som slipper vann gjennom, må enten impregneres eller byttes. Ryggsekker med slitte stropper eller glidelåser som hekter seg, bør repareres tidlig. Et lite lappesett, noen sikkerhetsnåler og en liten tube sømlim koster lite og kan redde en tur.

Treningsplan og utstyr henger sammen

Mange kjøper utstyr før de har bestemt hva de skal bruke det til. Tenk gjennom hvor ofte du kommer til å gå eller løpe, og hvilket underlag og vær du møter. Er du nybegynner, trenger du ikke de beste skoene eller den dyreste jakka. Begynn med noe som passer og er behagelig, og bruk det. Etter noen måneder vet du hva som mangler, og da kjøper du mer treffsikkert. Det er også billigere enn å kjøpe tre feil ting.

Har du barn eller venner med lignende størrelse, kan du bytte, låne eller kjøpe brukt. Mye sportsutstyr er i god stand etter få bruk, og det finnes aktive bruktmarkeder for sko, sekker og klær. Pass på at brukte sko ikke er slitt i dempingen, og at sekker har hele stropper og glidelåser.

Oppsummert

Velg løpesko etter passform og underlag, ikke etter merke. Kle deg i lag på tur, med ull eller syntetisk nærmest huden og et ytterlag som stopper vær. Velg ryggsekk etter ryggens lengde og turens varighet, og prøv den med vekt. Når du handler på nett, se på totalprisen med frakt, ta en titt på hva andre butikker tar og vurder om forrige modell kan være et like godt valg.